Engelsk substantiv: cognomen | |||
1. | cognomen (om kommunikasjon) a familiar name for a person (often a shortened version of a person's given name) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Joe's mother would not use his nickname and always called him Joseph. Henry's nickname was Slim. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | byname, moniker, nickname, sobriquet, soubriquet | ||
Mindre spesifikke uttrykk | appellation, appellative, denomination, designation | ||
2. | cognomen (om kommunikasjon) the name used to identify the members of a family (as distinguished from each member's given name) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | family name, last name, surname | ||
Mindre spesifikke uttrykk | name | ||
Mere spesifikke uttrykk | maiden name | ||