Engelsk substantiv: chin | |||
1. | chin (i anatomi) the protruding part of the lower jaw | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | mentum | ||
Mindre spesifikke uttrykk | feature, lineament | ||
Mere spesifikke uttrykk | buccula, double chin | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | goatee | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | face, human face | ||
2. | Chin (om kommunikasjon) Kamarupan languages spoken in western Burma and Bangladesh and easternmost India | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | Kuki, Kuki-Chin | ||
Mindre spesifikke uttrykk | Kamarupan | ||
Engelsk verb: chin | |||
1. | chin (om bevegelse) raise oneself while hanging from one's hands until one's chin is level with the support bar | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | chin up | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bring up, elevate, get up, lift, raise | ||
Overordnet kategori | gymnastic exercise, gymnastics | ||