Engelsk substantiv: centerfield |
1. | centerfield (om gjenstand) the piece of ground in the outfield directly ahead of the catcher |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He hit the ball to deep center.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | center, center field |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | parcel, parcel of land, piece of ground, piece of land, tract |
|
| Omfatter disse overordnede uttrykkene | outfield |
|
2. | centerfield (om handling) the fielding position of the player on a baseball team who is expected to field balls in the central third of the outfield |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | center field |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | position |
|
| Tilhører disse overordnede uttrykkene | baseball team |
|