Engelsk substantiv: inordinateness | |||
1. | inordinateness (om egenskap) immoderation as a consequence of going beyond sufficient or permitted limits | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | excess, excessiveness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | immoderateness, immoderation | ||
Mere spesifikke uttrykk | embarrassment, exorbitance, extravagance, extravagancy, outrageousness, overplus, plethora, superfluity | ||