Engelsk substantiv: quiescence |
1. | quiescence (om tilstand) a state of quiet (but possibly temporary) inaction |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The volcano erupted after centuries of dormancy.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | dormancy, quiescency |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | inaction, inactiveness, inactivity |
|
| Mere spesifikke uttrykk | aestivation, estivation, hibernation, slumber |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | dormant, inactive |
|
2. | quiescence (om handling) quiet and inactive restfulness |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | dormancy, quiescency, sleeping |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ease, relaxation, repose, rest |
|
| Mere spesifikke uttrykk | vegetation |
|