Engelsk substantiv: flair | |||
1. | flair (om erkjendelse) a natural talent | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He has a flair for mathematics. He has a genius for interior decorating. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | genius | ||
Mindre spesifikke uttrykk | endowment, gift, natural endowment, talent | ||
2. | flair (om egenskap) distinctive and stylish elegance | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He wooed her with the confident dash of a cavalry officer. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | dash, elan, panache, style | ||
Mindre spesifikke uttrykk | elegance | ||
3. | flair (om form) a shape that spreads outward | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The skirt had a wide flare. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | flare | ||
Mindre spesifikke uttrykk | form, shape | ||