Engelsk substantiv: bulldog | |||
1. | bulldog (om dyr) a sturdy thickset short-haired breed with a large head and strong undershot lower jaw; developed originally in England for bull baiting | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | English bulldog | ||
Mindre spesifikke uttrykk | working dog | ||
Mere spesifikke uttrykk | French bulldog | ||
Engelsk verb: bulldog | |||
1. | bulldog (om konkurranse) attack viciously and ferociously | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody. Something ----s somebody. Something ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | assail, assault, attack, set on | ||
2. | bulldog (om konkurranse) throw a steer by seizing the horns and twisting the neck, as in a rodeo | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | get over, master, overcome, subdue, surmount | ||