Engelsk verb: intercede | |||
1. | intercede (om kommunikasjon) act between parties with a view to reconciling differences | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He interceded in the family dispute. He mediated a settlement. | ||
Eksempler på anvendelse | Sam and Sue intercede, Sam wants to intercede with Sue | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | arbitrate, intermediate, liaise, mediate | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | negociate, negotiate, talk terms | ||