Engelsk substantiv: entitlement | |||
1. | entitlement (om egenskap) right granted by law or contract (especially a right to benefits) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Entitlements make up the major part of the federal budget. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | claim, title | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||