Engelsk substantiv: premeditation | |||
1. | premeditation (om erkjendelse) planning or plotting in advance of acting | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | forethought | ||
Mindre spesifikke uttrykk | planning, preparation, provision | ||
2. | premeditation (om erkjendelse) (law) thought and intention to commit a crime well in advance of the crime; goes to show criminal intent | ||
Mindre spesifikke uttrykk | malice aforethought, mens rea | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||