Engelsk substantiv: skill | |||
1. | skill (om erkjendelse) an ability that has been acquired by training | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | accomplishment, acquirement, acquisition, attainment | ||
Mindre spesifikke uttrykk | ability, power | ||
Mere spesifikke uttrykk | craft, craftsmanship, horsemanship, literacy, marksmanship, mastership, mixology, numeracy, oarsmanship, salesmanship, seamanship, showmanship, soldiering, soldiership, swordsmanship, workmanship | ||
2. | skill (om erkjendelse) ability to produce solutions in some problem domain | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The skill of a well-trained boxer. The sweet science of pugilism. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | science | ||
Mindre spesifikke uttrykk | ability, power | ||
Mere spesifikke uttrykk | nose, virtuosity | ||