Engelsk substantiv: bey | |||
1. | bey (om person) (formerly) a title of respect for a man in Turkey or Egypt | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He introduced me to Ahmet Bey. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | adult male, man | ||
2. | bey (om person) the governor of a district or province in the Ottoman Empire | ||
Mindre spesifikke uttrykk | governor | ||