Engelsk ordbok
Tips: Spørsmålstegn (?) kan anvendes som jokertegn (wild card). Spørsmålstegnet erstatter et tegn.
Engelsk adjektiv: imperative | |||
| 1. | imperative requiring attention or action | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | As nuclear weapons proliferate, preventing war becomes imperative. Requests that grew more and more imperative. | ||
| Uttrykk med lignende betydning | adjuratory, clamant, crying, desperate, exigent, insistent, instant, peremptory, pressing, shrill, strident, urgent | ||
| Se også | assertive, self-asserting, self-assertive | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | beseeching, imploring, pleading | ||
| 2. | imperative relating to verbs in the imperative mood | ||
| Overordnet kategori | grammar | ||
Engelsk substantiv: imperative | |||
| 1. | imperative a mood that expresses an intention to influence the listener's behavior | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | imperative form, imperative mood, jussive mood | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | modality, mode, mood | ||
| 2. | imperative (om handling) some duty that is essential and urgent | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | duty, obligation, responsibility | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk