Engelsk substantiv: conclusiveness | |||
1. | conclusiveness (om egenskap) the quality of being final or definitely settled | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The finality of death. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | decisiveness, finality | ||
Mindre spesifikke uttrykk | definiteness, determinateness | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | conclusive, inconclusive | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | inconclusiveness | ||