Engelsk substantiv: outbreak | |||
1. | outbreak (om begivenhet) a sudden violent spontaneous occurrence (usually of some undesirable condition) | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The outbreak of hostilities. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | eruption, irruption | ||
Mindre spesifikke uttrykk | happening, natural event, occurrence, occurrent | ||
Mere spesifikke uttrykk | epidemic, recrudescence | ||