Engelsk verb: scuffle |
1. | scuffle (om bevegelse) walk by dragging one's feet |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He shuffled out of the room. We heard his feet shuffling down the hall.
|
|
| Eksempler på anvendelse | The children scuffle to the playground |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | shamble, shuffle |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s PP |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | walk |
|
| Mere spesifikke uttrykk | drag, scuff |
|
2. | scuffle (om relasjon) fight or struggle in a confused way at close quarters |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The drunken men started to scuffle.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | tussle |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | contend, fight, struggle |
|