Engelsk substantiv: ordinance | |||
1. | ordinance (om kommunikasjon) an authoritative rule | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | regulation | ||
Mindre spesifikke uttrykk | prescript, rule | ||
Mere spesifikke uttrykk | age limit, assize, game law, speed limit | ||
2. | ordinance (om kommunikasjon) a statute enacted by a city government | ||
Mindre spesifikke uttrykk | legislative act, statute | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
3. | ordinance (om handling) the act of ordaining; the act of conferring (or receiving) holy orders | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The rabbi's family was present for his ordination. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | ordination | ||
Mindre spesifikke uttrykk | appointment, assignment, designation, naming | ||
Mere spesifikke uttrykk | laying on of hands | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | holy order | ||