Engelsk substantiv: reprieve |
1. | reprieve (om tilstand) a (temporary) relief from harm or discomfort |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | respite |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ease, relief |
|
2. | reprieve (om begivenhet) an interruption in the intensity or amount of something |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | abatement, hiatus, respite, suspension |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | break, interruption |
|
| Mere spesifikke uttrykk | defervescence, remission, remittal, subsidence |
|
3. | reprieve (om kommunikasjon) a warrant granting postponement (usually to postpone the execution of the death sentence) |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | warrant |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|
4. | reprieve (om handling) the act of reprieving; postponing or remitting punishment |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | respite |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | clemency, mercifulness, mercy |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|
Engelsk verb: reprieve |
1. | reprieve (om tilstand) postpone the punishment of a convicted criminal, such as an execution |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | respite |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | defer, hold over, postpone, prorogue, put off, put over, remit, set back, shelve, table |
|
2. | reprieve (om adferd) relieve temporarily |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s somebody |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | deliver, rescue |
|