Engelsk substantiv: wheeled vehicle |
1. | wheeled vehicle (om gjenstand) a vehicle that moves on wheels and usually has a container for transporting things or people |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The oldest known wheeled vehicles were found in Sumer and Syria and date from around 3500 BC.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | container, vehicle |
|
| Mere spesifikke uttrykk | baby buggy, baby carriage, bicycle, bike, boneshaker, car, carriage, cart, coaster wagon, cycle, go-cart, go-cart, handcart, horse-drawn vehicle, house trailer, monocycle, motor scooter, perambulator, pram, pushcart, pushchair, pusher, railcar, railroad car, railway car, rolling stock, scooter, scooter, self-propelled vehicle, skateboard, stroller, trailer, tricycle, trike, unicycle, velocipede, waggon, wagon, wagon, welcome wagon, wheel |
|
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | axle, brake, splasher, wheel |
|