Engelsk verb: interject | |||
1. | interject (om kommunikasjon) to insert between other elements | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She interjected clever remarks. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | come in, inject, interpose, put in, throw in | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Somebody ----s that CLAUSE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | break up, cut off, disrupt, interrupt | ||