Engelsk substantiv: wholeness | |||
1. | wholeness (om tilstand) an undivided or unbroken completeness or totality with nothing wanting | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The integrity of the nervous system is required for normal development. He took measures to insure the territorial unity of Croatia. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | integrity, unity | ||
Mindre spesifikke uttrykk | state | ||
Mere spesifikke uttrykk | completeness, incompleteness, rawness | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | broken, fractional, unbroken, whole | ||
2. | wholeness (om tilstand) a state of robust good health | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | haleness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | good health, healthiness | ||