Engelsk substantiv: objector | |||
1. | objector (om person) a person who dissents from some established policy | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | contestant, dissenter, dissident, protester | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||
Mere spesifikke uttrykk | CO, conscientious objector, NIMBY, nonconformist, political dissident, recusant | ||