Engelsk substantiv: discovery |
1. | discovery (om handling) the act of discovering something |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | find, uncovering |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | act, deed, human action, human activity |
|
| Mere spesifikke uttrykk | breakthrough, catching, detection, determination, espial, finding, rediscovery, self-discovery, spotting, spying, tracing |
|
2. | discovery (om kommunikasjon) something that is discovered |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | disclosure, revealing, revelation |
|
3. | discovery (om erkjendelse) a productive insight |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | breakthrough, find |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | brainstorm, brainwave, insight |
|
4. | discovery (om kommunikasjon) (law) compulsory pretrial disclosure of documents relevant to a case; enables one side in a litigation to elicit information from the other side concerning the facts in the case |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | disclosure, revealing, revelation |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|