Engelsk substantiv: trigon |
1. | trigon (om form) a three-sided polygon |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | triangle, trilateral |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | polygon, polygonal shape |
|
| Mere spesifikke uttrykk | acute triangle, acute-angled triangle, cuneus, equiangular triangle, equilateral triangle, isosceles triangle, oblique triangle, obtuse triangle, obtuse-angled triangle, right triangle, right-angled triangle, scalene triangle, wedge, wedge shape |
|
2. | trigon (om gruppe) (astrology) one of four groups of the zodiac where each group consists of three signs separated from each other by 120 degrees |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | triplicity |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | triad, trio, triple, triplet |
|
| Overordnet kategori | astrology, star divination |
|
3. | trigon (om gjenstand) a triangular lyre of ancient Greece and Rome |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | lyre |
|