Engelsk substantiv: quarrel | |||
1. | quarrel (om kommunikasjon) an angry dispute | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | They had a quarrel. They had words. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | dustup, row, run-in, words, wrangle | ||
Mindre spesifikke uttrykk | conflict, difference, difference of opinion, dispute | ||
Mere spesifikke uttrykk | affray, altercation, bicker, bickering, bust-up, fracas, fuss, pettifoggery, spat, squabble, tiff | ||
2. | quarrel (om gjenstand) an arrow that is shot from a crossbow; has a head with four edges | ||
Mindre spesifikke uttrykk | arrow | ||
Engelsk verb: quarrel | |||
1. | quarrel (om kommunikasjon) have a disagreement over something | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | We quarreled over the question as to who discovered America. These two fellows are always scrapping over something. | ||
Eksempler på anvendelse | Sam and Sue quarrel, Sam wants to quarrel with Sue | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | altercate, argufy, dispute, scrap | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s. Somebody ----s PP | ||
Mindre spesifikke uttrykk | argue, contend, debate, fence | ||
Mere spesifikke uttrykk | brawl, fall out, polemicise, polemicize, polemise, polemize, spat, wrangle | ||