Engelsk substantiv: dissonance | |||
1. | dissonance (om tilstand) a conflict of people's opinions or actions or characters | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disagreement, dissension | ||
Mindre spesifikke uttrykk | conflict | ||
Mere spesifikke uttrykk | disunity, divide | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | accord, agreement | ||
2. | dissonance (om erkjendelse) the auditory experience of sound that lacks musical quality; sound that is a disagreeable auditory experience | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Modern music is just noise to me. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | noise, racket | ||
Mindre spesifikke uttrykk | auditory sensation, sound | ||
3. | dissonance (om egenskap) disagreeable sounds | ||
Mindre spesifikke uttrykk | sound property | ||
Mere spesifikke uttrykk | cacophony, discord, discordance, disharmony, inharmoniousness | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | harmony | ||