Engelsk ordbok
Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.
Engelsk substantiv: occupier | |||
| 1. | occupier (om person) someone who lives at a particular place for a prolonged period or who was born there | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | occupant, resident | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | denizen, dweller, habitant, indweller, inhabitant | ||
| Mere spesifikke uttrykk | Alexandrian, coaster, colonial, dalesman, housemate, inmate, metropolitan, outlier, owner-occupier, sojourner, stater, suburbanite, tenant, towner, townsman | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | nonresident | ||
| 2. | occupier (om person) a member of a military force who is residing in a conquered foreign country | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | man, military man, military personnel, serviceman | ||
| Overordnet kategori | armed forces, armed services, military, military machine, war machine | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk