Engelsk substantiv: tale | |||
1. | tale (om kommunikasjon) a message that tells the particulars of an act or occurrence or course of events; presented in writing or drama or cinema or as a radio or television program | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | His narrative was interesting. Disney's stories entertain adults as well as children. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | narration, narrative, story | ||
Mindre spesifikke uttrykk | content, message, subject matter, substance | ||
Mere spesifikke uttrykk | fairy story, fairy tale, fairytale, folk tale, folktale, nursery rhyme, sob story, sob stuff, tall tale, tearjerker | ||
Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Canterbury Tales | ||
2. | tale (om kommunikasjon) a trivial lie | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He told a fib about eating his spinach. How can I stop my child from telling stories?. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fib, story, taradiddle, tarradiddle | ||
Mindre spesifikke uttrykk | lie, prevarication | ||
Mere spesifikke uttrykk | cock-and-bull story, fairy story, fairy tale, fairytale, song and dance | ||