Engelsk substantiv: bell ringer | |||
1. | bell ringer (om person) a person who rings church bells (as for summoning the congregation) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | ringer, toller | ||
Mindre spesifikke uttrykk | signaler, signaller | ||
2. | bell ringer (om person) someone who plays musical handbells | ||
Mindre spesifikke uttrykk | instrumentalist, musician, player | ||
3. | bell ringer (om handling) something that exactly succeeds in achieving its goal | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The new advertising campaign was a bell ringer. Scored a bull's eye. Hit the mark. The president's speech was a home run. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | bull's eye, home run, mark | ||
Mindre spesifikke uttrykk | success | ||
Overordnet anvendelse | figure, figure of speech, image, trope | ||