Engelsk substantiv: ability |
1. | ability (om egenskap) the quality of being able to perform; a quality that permits or facilitates achievement or accomplishment |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | quality |
|
| Mere spesifikke uttrykk | adaptability, capability, capableness, competence, competency, contractility, form, immunocompetence, interoperability, magical ability, magical power, Midas touch, penetration, physical ability, sensitiveness, sensitivity, totipotence, totipotency |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | able, unable |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | inability, unfitness |
|
2. | ability (om erkjendelse) possession of the qualities (especially mental qualities) required to do something or get something done |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Danger heightened his powers of discrimination.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | power |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | cognition, knowledge, noesis |
|
| Mere spesifikke uttrykk | accomplishment, acquirement, acquisition, aptitude, attainment, bilingualism, capacity, creative thinking, creativeness, creativity, faculty, hand, intelligence, know-how, leadership, mental ability, mental faculty, module, originality, science, skill, skill, superior skill |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | able |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | inability |
|