Engelsk substantiv: rebutter | |||
1. | rebutter (om person) a debater who refutes or disproves by offering contrary evidence or argument | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | confuter, disprover, refuter | ||
Mindre spesifikke uttrykk | arguer, debater | ||
2. | rebutter (om kommunikasjon) (law) a pleading by the defendant in reply to a plaintiff's surrejoinder | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | rebuttal | ||
Mindre spesifikke uttrykk | pleading | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||