Engelsk substantiv: persistence |
1. | persistence (om egenskap) the property of a continuous and connected period of time |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | continuity |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | durability, enduringness, lastingness, strength |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | continuous, uninterrupted |
|
2. | persistence (om egenskap) persistent determination |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | doggedness, perseverance, persistency, pertinacity, tenaciousness, tenacity |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | determination, purpose |
|
3. | persistence (om handling) the act of persisting or persevering; continuing or repeating behavior |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His perseveration continued to the point where it was no longer appropriate.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | perseverance, perseveration |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | continuance, continuation |
|