Engelsk substantiv: forfeiture |
1. | forfeiture (om forhold) something that is lost or surrendered as a penalty |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | forfeit |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | loss |
|
2. | forfeiture (om forhold) a penalty for a fault or mistake that involves losing or giving up something |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The contract specified forfeits if the work was not completed on time.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | forfeit |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | penalty |
|
3. | forfeiture (om handling) the act of losing or surrendering something as a penalty for a mistake or fault or failure to perform etc. |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | forfeit, sacrifice |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | act, deed, human action, human activity |
|