Engelsk substantiv: misfortune |
1. | misfortune (om begivenhet) unnecessary and unforeseen trouble resulting from an unfortunate event |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | bad luck |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | trouble |
|
| Mere spesifikke uttrykk | adversity, calamity, cataclysm, catastrophe, disaster, hardship, knock, misadventure, mischance, mishap, pity, shame, tragedy |
|
2. | misfortune (om tilstand) an unfortunate state resulting from unfavorable outcomes |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | bad luck, ill luck, tough luck |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | circumstances, destiny, fate, fortune, lot, luck, portion |
|
| Mere spesifikke uttrykk | adversity, gutter, hard cheese, hard knocks, hardship, sewer, toilet, weakness |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | good fortune, good luck, luckiness |
|