Engelsk substantiv: wit |
1. | wit (om kommunikasjon) a message whose ingenuity or verbal skill or incongruity has the power to evoke laughter |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | humor, humour, witticism, wittiness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | content, message, subject matter, substance |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bite, bon mot, caricature, cartoon, caustic remark, esprit de l'escalier, fun, gag, imitation, impersonation, irony, jape, jest, jeu d'esprit, joke, laugh, mot, play, pungency, repartee, ribaldry, sarcasm, satire, sketch, sport, topper |
|
| Samme anvendelse | libation, roaster |
|
2. | wit (om erkjendelse) mental ability |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He's got plenty of brains but no common sense.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | brain, brainpower, learning ability, mental capacity, mentality |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | intelligence |
|
3. | wit (om person) a witty amusing person who makes jokes |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | card, wag |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | humorist, humourist |
|
| Overordnet anvendelse | colloquialism |
|