Engelsk ordbok
Tips: Jokertegn må gjerne anvendes flere ganger i hvert søk.
Engelsk substantiv: Burke | |||
| 1. | Burke (om person) British statesman famous for his oratory; pleaded the cause of the American colonists in British Parliament and defended the parliamentary system (1729-1797) | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | Edmund Burke | ||
| Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | national leader, orator, public speaker, rhetorician, solon, speechifier, speechmaker, statesman | ||
| 2. | Burke (om person) United States frontierswoman and legendary figure of the Wild West noted for her marksmanship (1852-1903) | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | Burk, Calamity Jane, Martha Jane Burk, Martha Jane Burke | ||
| Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | frontierswoman | ||
Engelsk verb: burke | |||
| 1. | burke (om adferd) murder without leaving a trace on the body | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | bump off, dispatch, hit, murder, off, polish off, remove, slay | ||
| 2. | burke (om endring) get rid of, silence, or suppress | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Burke an issue. | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | conquer, curb, inhibit, stamp down, subdue, suppress | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk