Engelsk substantiv: temperament |
1. | temperament (om egenskap) your usual mood |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He has a happy disposition.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | disposition |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | nature |
|
| Mere spesifikke uttrykk | agreeability, agreeableness, aloneness, animalism, blood, bloodiness, bloodthirstiness, calm, calmness, composure, disagreeableness, discomposure, epicurism, equanimity, esprit de corps, friendliness, good nature, gourmandism, heart, ill nature, involuntariness, loneliness, lonesomeness, moodiness, morale, nervousness, optimism, perfectionism, permissiveness, pessimism, physicality, restrictiveness, solitariness, spirit, team spirit, tolerance, unfriendliness, unpermissiveness, unsociability, unsociableness, unwillingness, willingness |
|
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | cheer, cheerfulness, sunniness, sunshine, uncheerfulness |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | unwilling, willing |
|
2. | temperament (om egenskap) excessive emotionalism or irritability and excitability (especially when displayed openly) |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | emotionalism, emotionality |
|
3. | temperament (om handling) an adjustment of the intervals (as in tuning a keyboard instrument) so that the scale can be used to play in different keys |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | adjustment, readjustment, registration |
|
| Mere spesifikke uttrykk | equal temperament |
|