Engelsk substantiv: forbearance | |||
1. | forbearance (om egenskap) good-natured tolerance of delay or incompetence | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | longanimity, patience | ||
Mindre spesifikke uttrykk | good nature | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | impatience | ||
2. | forbearance (om handling) a delay in enforcing rights or claims or privileges; refraining from acting | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | His forbearance to reply was alarming. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | delay, holdup | ||