Engelsk substantiv: whale | |||
1. | whale (om person) a very large person; impressive in size or qualities | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | giant, heavyweight, hulk | ||
Mindre spesifikke uttrykk | large person | ||
2. | whale (om dyr) any of the larger cetacean mammals having a streamlined body and breathing through a blowhole on the head | ||
Mindre spesifikke uttrykk | blower, cetacean, cetacean mammal | ||
Mere spesifikke uttrykk | baleen whale, Monodon monoceros, narwal, narwhal, narwhale, spouter, toothed whale, whalebone whale | ||
Engelsk verb: whale | |||
1. | whale (om konkurranse) hunt for whales | ||
Eksempler på anvendelse | In the summer they like to go out and whale | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | hunt, hunt down, run, track down | ||