Engelsk verb: tussle |
1. | tussle (om relasjon) fight or struggle in a confused way at close quarters |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The drunken men started to scuffle.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | scuffle |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | contend, fight, struggle |
|
2. | tussle (om relasjon) make messy or untidy |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The child mussed up my hair.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | muss |
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something. Something ----s something |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | disarrange |
|