Engelsk adjektiv: inexorable | |||
1. | inexorable not to be placated or appeased or moved by entreaty | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Grim determination. Grim necessity. Russia's final hour, it seemed, approached with inexorable certainty. Relentless persecution. The stern demands of parenthood. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | grim, relentless, stern, unappeasable, unforgiving, unrelenting | ||
Uttrykk med lignende betydning | implacable | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | placable | ||
2. | inexorable impervious to pleas, persuasion, requests, reason | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He is adamant in his refusal to change his mind. Cynthia was inexorable; she would have none of him. An intransigent conservative opposed to every liberal tendency. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | adamant, adamantine, intransigent | ||
Uttrykk med lignende betydning | inflexible | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | flexible | ||