Engelsk substantiv: zinc | |||
1. | zinc (om masse eller substans) a bluish-white lustrous metallic element; brittle at ordinary temperatures but malleable when heated; used in a wide variety of alloys and in galvanizing iron; it occurs naturally as zinc sulphide in zinc blende | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | atomic number 30, Zn | ||
Mindre spesifikke uttrykk | metal, metallic element | ||
Mere spesifikke uttrykk | spelter | ||
Engelsk verb: zinc | |||
1. | zinc (om relasjon) coat or cover with zinc | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | coat, surface | ||