Engelsk substantiv: rector | |||
1. | rector (om person) a person authorized to conduct religious worship | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Clergymen are usually called ministers in Protestant churches. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | curate, minister, minister of religion, parson, pastor | ||
Mindre spesifikke uttrykk | clergyman, man of the cloth, reverend | ||
Mere spesifikke uttrykk | ministrant | ||