Engelsk substantiv: irruption |
1. | irruption (om handling) a sudden violent entrance; a bursting in |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The recent irruption of bad manners.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | entering, entrance, entry, incoming, ingress |
|
2. | irruption (om prosess) a sudden sharp increase in the relative numbers of a population |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | population growth |
|
3. | irruption (om begivenhet) a sudden violent spontaneous occurrence (usually of some undesirable condition) |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The outbreak of hostilities.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | eruption, outbreak |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | happening, natural event, occurrence, occurrent |
|
| Mere spesifikke uttrykk | epidemic, recrudescence |
|