Engelsk substantiv: worshipper |
1. | worshipper (om person) a person who has religious faith |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | believer, worshiper |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | religious person |
|
| Mere spesifikke uttrykk | devil worshiper, monotheist, mystic, numerologist, pantheist, pilgrim, religious mystic, sun worshiper, theist, theosophist |
|
| Tilhører disse overordnede uttrykkene | denomination |
|
2. | worshipper (om person) someone who admires too much to recognize faults |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | worshiper |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | admirer, adorer |
|
| Mere spesifikke uttrykk | hero worshiper, hero worshipper |
|