Engelsk substantiv: expedience | |||
1. | expedience (om egenskap) the quality of being suited to the end in view | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | expediency | ||
Mindre spesifikke uttrykk | advantage, vantage | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | inexpedience, inexpediency | ||
2. | expedience (om egenskap) taking advantage of opportunities without regard for the consequences for others | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | opportunism, self-interest, self-seeking | ||
Mindre spesifikke uttrykk | selfishness | ||